Hiv-positive helsepleiere arbeider for å bekjempe aids i Afrika

Dotty Nyambok er hiv-rådgiver ved Embakasi Health Centre i Nairobi i Kenya. Hun har kommet halvveis gjennom pasientlisten når to jenter kommer inn i teltet hennes. 

Helima er 18 år og har kommet hit fordi hun mistenker at kjæresten har smittet henne med hiv. Venninnen Winny er med som moralsk støtte. 

Dotty begynner sitt vante ritual. Hun pakker ut en steril nål, stikker Helima i fingeren og drypper blod på en testremse. Så begynner nedtellingen. 15:00, 14:59, 14:58 …

Mens de venter, spør Dotty hva Helima tror kommer til å skje hvis det viser seg at testen er positiv. Med påtatt ro svarer hun at da kommer hun til å dø. 

Dotty velger å dele noe personlig. Dette er noe hun bare forteller når hun føler at noen virkelig trenger omsorg og håp.

«Jeg er hiv-positiv», sier Dotty. «Hvis du har hiv, får du medisiner, slik at du kan fortsette å leve.»

Jentene utveksler forbausede og forsiktige smil i teltet ved Embakasi, et senter hvor Apples (RED)-samarbeid har bidratt til å støtte hiv-behandling siden 2006. 

Siden Bono og Bobby Shriver startet (RED), har prosjektet samlet inn mer enn 600 millioner amerikanske dollar til organisasjonen Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, hvorav 200 millioner kommer fra samarbeidet med Apple, organisasjonens største bidragsyter blant bedrifter.

I fjor oppstod det 53 000 nye tilfeller av hiv i Kenya. Det er dobbelt så mange unge kvinner som menn som blir smittet. Selv om tallene virker høye, er dette en stor forbedring sammenlignet med bare noen få år siden.

I 2000 var hele 9,3 prosent av alle voksne i Kenya hiv-positive. Samtidig bestemte Verdens helseorganisasjon at livreddende antiretrovirale medisiner bare skulle brukes når pasientens CD4-tall, som måler immunsystemets helsetilstand, var svært lavt. Det betydde at pasientene måtte være svært syke før de fikk antiretrovirale medisiner, og for mange ble det for sent. 

5:27, 5:26, 5:25…

De skremmende tallene var ikke gamle da Dotty oppdaget at hun var gravid i 2007, 19 år gammel. Under en helsekontroll fortalte en lege Dotty at hun var hiv-positiv, og hun ble henvist til en klinikk som ligger to timer unna. Hun fikk ingen råd, ingen medfølelse og ingen oppfølging.

Hun ble traumatisert, og havnet i fornektelse. Hun fortalte ingen om sykdommen sin, og hun oppsøkte ikke behandling. 

Dottys sønn døde i armene hennes, bare seks uker gammel. Han ble begravd i en beholder for matolje – den minste de fant. 

Noen måneder senere dro Dotty til Embakasi Health Centre.

Dette er ett av flere tusen tilbud i Kenya og syv andre land i Afrika sør for Sahara, som begynte å motta støtte fra Det globale fondet i 2002.

Det globale fondet har bidratt til en radikal endring av hvordan hiv-behandling gjennomføres i Afrika, ved å endre den gamle behandlingsmodellen, slik at rundt 15 millioner mennesker får tilbud om antiretrovirale medisiner allerede når de får diagnosen. Det har ført til en 52 prosent reduksjon i antall nye hiv-infeksjoner i Kenya siden 2000. I fjor var bare 4,8 prosent av alle voksne hiv-positive. 

I 2009 åpnet Embakasi en spesiell klinikk for hiv-pasienter. Klinikken skriver ut antiretrovirale medisiner, noe som i stor grad gjøres mulig av støtten fra Det globale fondet.

«Det globale fondet og (RED) har virkelig påvirket livene til mange hiv-positive pasienter», sier Robina Anene Muli, som driver Embakasi Health Centre. «Spesielt når det kommer til testutstyr, antiretrovirale medisiner og andre medisiner. De står for 80 prosent av utstyret og finansieringen vår.»

3:13, 3:12, 3:11…

Under sitt første år ved Embakasi ble Dotty introdusert for Mentor Mothers, en gruppe rådgivere som er hiv-positive, og som har født barn som ikke har vært smittet av hiv, etter at mødrene hadde tatt antiretrovirale medisiner. Gruppen ble opprettet som en del av utvidelsen av klinikken, med støtte fra Det globale fondet. 

Etter noen måneder med behandling, fant Dotty ut at hun var gravid igjen. 

7. november 2009 fødte Dotty en sunn og frisk gutt. «Nå har jeg en grunn til å leve», sier hun. «Den grunnen er Morgan. Han reddet livet mitt.»  

Da Morgan var seks måneder gammel, søkte Dotty om å bli Mentor Mother ved Embakasi.

«Jeg bestemte meg for å bli rådgiver fordi jeg ikke vil at det som skjedde med meg, skal skje med andre», sier Dotty. «Min misjon er å hjelpe andre, og hvis jeg diagnostiserer noen, føler jeg at vi blir koblet sammen.» 

Ved mange sentre bidrar hiv-positive rådgivere, som Dotty, til å endre hvordan andre hiv-positive mennesker lever.

«Likesinnede rådgivere er helt avgjørende for å kunne gi best mulig hiv-behandling», sier Luisa Engel, Chief Impact Officer hos (RED). «Gjennom arbeidet sitt sørger de for at livsviktig informasjon kommer ut til de menneskene som trenger den mest, og de er også et effektivt våpen mot stigma.»

For tre år siden begynte Dotty i en ny stilling ved Embakasi, som rådgiver for hiv-testing. Av og til tar hun selv en hiv-test foran pasientene sine for å bevise at hun har viruset, og for å vise dem at man fint kan leve et godt liv likevel. 

«Håpet mitt er at vi kan bidra til at hiv oppfattes på en annen måte», sier Dotty. «Og det er det jeg håper å bidra med når jeg forteller at jeg selv er hiv-positiv.»  

00:03, 00:02, 00:01 … 

I Dottys telt er Helimas resultat klart. Hun legger teststrimmelen mellom eksempler på positivt og negativt resultat. 

«Fortell meg hva du ser, og hva det betyr», sier Dotty. 

«Negativ», sier Helima. Spenningen forsvinner som dugg for solen. Etter en liten prat om bruk av prevensjonsmidler, sender Dotty jentene ut igjen med en ektefølt avskjed.  

På vei hjem den kvelden kjøper Dotty kjøtt som skal bli til middag på stekeplaten hun har i ettroms leiligheten hun deler med Morgan, som nå har blitt ni år gammel. 

Etter middagen, klokken 19.58, ringer alarmen på Dottys telefon. Den markerer starten på et ritual de har hatt hver kveld de siste to årene, helt siden Morgan ble gammel nok til å forstå morens sykdom. 

Morgan går bort til en liten kommode, henter ut et pilleglass og tar forsiktig ut en pille. Han gir den antiretrovirale medisinen til moren sin, som svelger den med vann.

Dette er frontkjemperne i krigen mot aids i Afrika. Og det er slik krigen vinnes – én vennlig gest om gangen.